Dagbok

”Gi!

Gi den kjærligheten du har fått,

til de som er rundt deg.

Du må vise kjærlighet med din tid,

dine hender og ditt hjerte.

Du må dele av alt det du har fått”.

(Mor Teresa)

       Som du sikkert har skjønt er jeg et av disse entusiastiske menneskene som engasjerer meg i alt mulig. Det har beriket livet mitt, på godt og vondt. Noen ganger (som oftest) blir det ikke helt som jeg har tenkt, og her er flere notater fra dagboka mi:

  Oppsigelse

Så er jeg kommet til en ny milepel i livet mitt, hvor jeg ønsker å gå videre på en ny vei. Jeg har bestemt meg for en ny utdanning, og ønsker å starte med 4-årig allmennlærerutdanning. Jeg sier derfor opp min stilling som resepsjonist. Jeg vil også takke for ti lykkelige år ved hotellet, helt sikkert de aller beste i livet mitt. Det har vært supert å jobbe sammen med dere – som er så utrolig gode, flinke, positive og kjekke, - og som jeg har stortrivdes sammen med! Husk mitt motto: Det er ingenting å spare på – det er bare å stå på, bruk alt mens vi kan og vil. Livet er her og nu. Ærbødigst og hjertelig hilsen ho Nina.

  Ny begynnelse

Jeg er kjempelykkelig over å være akkurat her, akkurat nå. Stortrives med min nye tilværelse. Utrolig deilig å fylle hodet med masse ny kunnskap, erfaring og opplevelser. Er ferdig med tre ukers prosjektarbeid. Presentasjonen gikk strålende. Samarbeidet var helt perfekt, alt satt som det skulle. Fikk mange positive tilbakemeldinger, er kjempefornøyd. Jeg presenterte det essensielle i studiet av vårt fokusområde, om selvtillit. Temaet har interessert meg, engasjert meg og inspirert meg. Jeg har dessuten lært mye om gruppeprosesser. Føler at jeg har masse mer å lære, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

     PS: Noen ganger føler jeg at jeg lærer så mye at jeg holder på å sprekke!

*

     Vi besøkte vår praksisskole i dag, og jeg reagerte negativt på en lærer som gjentatte ganger masa om innesko til en elev. Så at denne krympa seg, og syntes dette var trist å observere. Tenker på åpningsforelesningen, der foredragsholderen prata om lærere som mobber. Da tenkte jeg ”at det tror jeg ikke på”, men nå skjønner jeg hva han mente. Gjett om jeg steilet da min veileder sa ”vi slår ungene med ei kjærlig hånd”. Huff. Føler også at ting som angår enkeltpersoner ikke angår klassen, og bør bli tatt opp i et annet forum. Ellers var det mye støy og uro, mye tid gikk bort i tull, irettesettelse, mas og jag. Slitsomt for både lærer og elever. Må det være sånn?

*

     Nå har jeg studert og lært om læringsmiljø i skoler, Olweus-programmet om mobbing og antisosial atferd, voksenrollen – ”den voksne atferden er med og bestemmer barns atferd”, ”den gode pedagog” og ”den gode lærer”, samt om Kari Lamers program om holdnings- og oppdragelsesarbeid. Veldig interessant og lærerikt, med huff for en respons. Det ble nemlig stor oppstandelse pga. mitt mobbeengasjement og selvstendige studieprosjekt ”Tanker om mobbing”. Veilederen min ble sint, oppgitt, fortvila og skuffa fordi jeg hadde ”hengt henne ut som mobber, og misbrukt fortrolig informasjon”. Rektor mente det var et grovt overtramp å henge ut folk.

Jeg vil få en tvilsmelding / udugelighetsmelding. Fikk ordre om å trekke tilbake min oppgave (idiotisk, den er jo ikke publisert!), fordi den kunne misbrukes. Jeg hadde utnytta tillit, og de var meget rystet over hva jeg hadde gjort. Tenk å våge å sette fokus på lærere som mobber, etter 11 dager i praksis og sju uker som student. Det er vel både modig og dristig gjort.

Har lært kjempemasse: At emnet er ømtålig og følelsesrelatert, og bør omgås med forsiktighet, eller helst taushet? Det kan være lett å misforstå, misoppfatte og feiltolke. Ser at vi kan være aldri så gode på faglige teorier, begreper og definisjoner, men når alt kommer til alt er det de menneskelige egenskaper som teller. Hvordan vi er som person, egne holdninger og måten å være på. Det viktigste vi kan by på er oss selv. Uansett hvor faglig dyktig jeg blir, vil min personlighet være av avgjørende betydning.

*

     Kjenner at saken går inn på meg, jeg tar den alvorlig og den engasjerer meg. Ser for meg avisoverskriften: ”Lærerstudent fikk udugelighetsmelding da ho satte fokus på lærere som mobber”. Reportasje i Dagsrevyen, eller brev til Statsministeren. Mest kjenner jeg at jeg vil ta kritikken til etterretning og slutte på skolen. Blir jo ikke arbeidsledig med unger og en bortskjemt gubbe, stort hus, vaktene på hotellet og jobben som daglig leder. Med henblikk på autoriteter, fagpersoner og mine medmennesker er det nok best jeg går i hi en stund. Jeg vil uansett fortsette min søken etter nye kunnskaper og erfaringer. Jeg vil fortsette å observere, vurdere, tenke, føle, tro, mene, lære, søke og forsøke å forstå: Hva – hvorfor – hvordan.

  *

     I natt drømte jeg at jeg holdt på å dø. Det var lillejulaften og jeg hadde glemt å kjøpe julegaver – 56 gaver måtte kjøpes før butikken stengte. Så ble jeg bare sykere og sykere, til slutt klarte jeg ikke å gå, og jeg mista stemmen. Da sykebilen kom, ble jeg bevisstløs – og måtte ha gjenopplivning. Da kom Charlotte og vekte meg… Leser i drømmeboka mi at å drømme døden er et symbol på at vi er innstilt på forandringer, for nye faser i livet, at vi har skiftet mening eller at vi kvitter oss med visse karaktertrekk.

*

     Leser om den berømte ”tidsklemmen”, og tenkte at der er jeg! Midt imellom! Får jeg, eller mister jeg energi av det jeg holder på med? Tiden flyr så altfor fort, hva skal jeg fylle tiden med? Hva er det som virkelig betyr noe? Hva er viktig? Føler at jeg har masse å gi, men det ble helt feil med den ”udugelighetsmeldingen” fra praksisskolen etter mine ”Tanker om mobbing”. Det som interesserte meg, engasjerte meg og inspirerte meg så veldig ble til slutt bare negativt. Jeg føler ikke lenger trygghet og glede i arbeidet mitt, motivasjonen er borte. Jeg vil være lykkelig tilstede i livet mitt, og velger å gå videre – håper jeg er blitt klokere. Dårlige erfaringer er jo også erfaringer. Taper ingenting på å slutte. Jeg er heldig som har muligheten til å gjøre akkurat som jeg selv vil.

     Etter denne avgjørelsen, drømte jeg at jeg mista mange tenner, spytta bare ut løse tenner… Leser i drømmeboka at: ”Tenner har alltid symbolisert angrep”. ”Tenner kan være symbol på varighet”. Kanskje de løse tennene var en tapt kamp, kanskje jeg spytta ut kampviljen min…

*

Mine lærere og medelever skriver: ”Trist at du vil slutte, jeg sitter igjen med spørsmålet: Klarte systemet og opplevelsen på praksisskolen å ta knekken på deg? Du har jo et vesen som det er få unt å ha, og du trengs der ute, sammen med oss. Humør, engasjert, rolig, men bestemt, Nina, ungene trenger DEG!”

     ”Jeg vil savne ditt blide ansikt ved skolen, lykke til i fremtiden!”

     ”Ide – Nina. Du kan bli forfatter, skriv om det du har erfart, skriv om mobbing, skriv en bok for eller om barn, du har utrolig mye å gi. Kanskje kan andre lære noe av deg på den måten!”

  Her og nå

Det har jeg herved gjort. Og det vil jeg fortsette å gjøre. Ser i ettertid at denne saken er viktig. Jeg var student og jeg ønsket virkelig å lære om et viktig tema. Veiledere gjør en viktig jobb, og jeg takker Gud for at jeg ikke ble lærer.

     Som mamma og leder i FAU vet jeg at foreldreENGASJEMENT styrker skolen. Og jeg håper at jeg har bidratt positivt for å påvirke skolehverdagen til mine egne og andres barn. Jeg har deltatt aktivt i Zero mobbeprogram/konfliktløsning i skolen, sukker/kostholdsdebatten, om skolefrukt og ”Vær røykFRI”, samt ”Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid”.

     Jeg har også deltatt i Grunnskolens Uke, Vinteruka, jule- og avslutningsarrangementer, på nissefester og juleball, refleksdemonstrasjon, Foreldrekveld med presentasjon av- og opplæring i bruk av Fronter, dugnad for å male elevrom, og diverse foreldrestyrte klassesamlinger og sosiale sammenkomster. Dette har jeg skrevet en del om i bydelsavisa Nor`sia.

     Mitt engasjement er en ressurs, det kan ingen ta fra meg. Jeg får heller lære meg å tåle kritikk og negative tilbakemeldinger. Det er kanskje allikevel det jeg lærer mest av. Jeg vil fortsette å gjøre det jeg ønsker å gjøre. Der det er kjærlighet, er det inspirasjon. Jeg tror ikke at jeg kan gå feil.

Jeg er en av de sosiale entreprenørene som;