Jeg har møtt så mange eksepsjonelt
guddommelig vakre menn - forelsker meg lett, og flørter… og ja, det ene
eventyret avløser det andre… Jeg er en kjærlighetsmagnet.
Bare i løpet av dette året har jeg
koblet meg på, og av, tjuesju forhold… Hver eneste gang har jeg tenkt, følt og trodd
at han er ”the One” for så å fort finne ut at nei, det er ”ikke oss sammen”…
Det ene forholdet overgår det
andre i intensitet og ekspansjon, som om alle mine forhold reflekterer min
vibrasjon…
- Velger å være i / stå i stadig
høyere vibrasjon – bevissthet, kjærlighet, liv – lidenskap, sprer lys og kraft.
”I
can only give my best to others when I am in touch with the best in myself”. (Rishika)
Da jeg koblet sammen med min siste skrev
jeg:
Han er det absolutt råeste jeg har møtt i alle
mine liv - som skapt for meg - ekstremt
superbevisst, kunnskapsrik, raus, kreativ,
lidenskapelig, enormt engasjert og uendelig allsidig – multikunstner og
forfatter…
- En modig, tøff, sterk, trygg mann - vakker, deilig, tiltrekkende -
tenner meg på alle plan, nivå, frekvenser, dimensjoner...
Ja, han overgikk alt jeg hadde drømt
om og forestilt meg – som å besøkte/bli kjent med en annen åndsverden, et annet
univers, en annen galakse… - allikevel valgte jeg å reise tilbake hit…
Hvis
der, hvorfor ikke her…
Takknemlig fylt opp - uendelig mye
rikere (driver fremdeles å falle på plass i meg selv)… - Mens jeg strekker meg
høyere, ekspanderer – gjennombrudd og kvantesprang i meg selv…
- Som om jeg ”blir hentet hjem”, blir ett med Gud, før jeg tar meg selv tilbake. Fra kjærlighet og enhet i universet, til kjærlighet og enhet på jorden.
Jeg ser at adskillelse / separasjon
er en illusjon – føler meg i ett med alt.
- Skjønner ”påkobling” – og ser jeg at
jeg kan koble meg på (og av) hva jeg vil – trær, fugler - som i Avatar filmen –
og havet, vinden, lyset, nået…. Enhetsforståelse…
Bevisstheten om at disse reisene er i – inni – meg gjør alt så mye enklere. Jeg
lever – skriver – maler – leker – skaper mitt
livs vakreste eventyr. - Kosmiske, galaktiske stjernereiser...
Når jeg sier at det godt kan bli
lenge til neste gang – at jeg i mellomtiden gjerne kan fokusere på andre ting –
hører jeg englene le høyt og lenge…
Skjønner at jeg har hatt/har det
veldig morsomt, og at jeg
nettopp er begynt, jeg begynner nå.
Jeg ser, metaforisk, at jeg kaster meg utenfor stupet, fryktløs, fordi jeg vet jeg kan fly – og jeg gjør det, igjen og igjen.
- Eller at jeg hopper uti elven, slipper taket og flyter med (i flow)… Nå er jeg er selve elven. En lærer i væren.
Jeg er en stjernereisende.
Nina
Cruickshank
15.oktober
2011
Les også: Alt forandrer seg, nå elsker jeg - formløst